Et perspektivnotat “Solkraftverk i Norge”


Norge er i startgropen med solenergi

Norge er i startgropen med etablering av bakkemonterte solkraftverk som tilskudd til norsk energiforsyning. Planene har satt i gang en diskusjon om hva dette betyr for arealforvaltning, kraftforsyning og klima.

Perspektivnotatet er vårt bidrag med fakta som belyser noen relevante temaer i samtaler om bygging av bakkemonterte solkraftverk i Norge.

Last ned her:
Et perspektivnotat “Solkraftverk i Norge”

 
 
 

Energeia eier i dag solkraftverk i samdrift med beite for småfe i Nederland.

Solenergi er vårt daglige virke

Produksjon og salg av elektrisitet fra solenergi er vårt daglige virke. Energeia-gruppen har kjøpt, eiet, drevet, bygget og solgt solkraftverk i mer enn et tiår. På dette grunnlag har vi arbeidet med etablering av solkraftverk i Norge basert på en driftsmodell med samdrift av landbruk og kraftproduksjon på samme areal, såkalt «Agrivoltaics» siden 2020.

Landbruk og solenergi på samme areal

Solkraftverk trenger areal. I mange land har dette ført til arealkonflikter, spesielt i forbindelse med bruk av landbruksareal for produksjon av fornybar energi. En løsning på arealkonflikten er Agrivoltaics. Samdriften har vist seg å ha positive effekter også for landbruk . Driftsformen brer derfor om seg internasjonalt; både samdrift med husdyr og produksjon av matvarer. Energeia eier i dag solkraftverk i samdrift med beite for småfe.


Norge trenger mer elektrisitet

Norges energiforbruk per innbygger er høy i internasjonal sammenheng med 40 550 kWh, hvorav 25 363 kWh er elektrisitet. Statnett anslår i 2023 at Norge går mot et kraftunderskudd, dvs. større forbruk enn produksjon . Konsekvensen er økt import av elektrisitet og/eller behov for økt innenlandsk kraftproduksjon.


Solenergi er blitt konkurransedyktig i Norge

Norge er et av de få industrialiserte land i dag hvor solenergi ikke bidrar nevneverdig til energiforsyningen. Internasjonalt er vi på en 68. plass med 320 MWpdc installert per 2022 (98 % på tak). Reduserte investerings- og driftskostnader for solenergi gjorde at ikke-subsidiert kraftproduksjon fra solenergi ble konkurransedyktig i Norge i 2020, med en produksjonskostnad for elektrisitet under NOK 0,20 per kWh gitt riktig teknisk utforming.


Solenergi kan bidra til kraftproduksjon raskt

Solenergi oppleves som nytt i Norge. I andre nordeuropeiske land, med likt ressursgrunnlag, er solenergi blitt et viktig bidrag til energiforsyningen på kort tid. Et eksempel er Nederland hvor solenergis andel av kraftforsyning har gått fra 0 % til 15 % på 8 år. Tabellene under viser installert kapasitet og andel av kraftproduksjon i Nord-Europa i 2022.


Norges første agrivoltaiske solkraftverk

Norges første større agrivoltaiske solkraftverk er i støpeskjeen. Gjøvik kommune og Energeia inngikk avtale i april 2021 om utvikling av «Seval Skog Solkraftverk og Innmarksbeite». Forhåndsmelding ble sendt NVE september 2021, konsesjonssøknad levert desember 2022, og i april 2023 bekreftet netteier kapasitet for «driftsmessig forsvarlig» innmating av elektrisitet i kraftnettet. Hvis NVE gir konsesjon i 2023 så kan byggestart og produksjon av fornybar elektrisitet fra Seval Skog starte i 2024.

 
 
 

Kilder og litteraturreferanser